Massivtre

Massivtre består av sammenkoblede lag av treplanker der hvert lag er snudd vinkelrett på det underliggende (ofte kalt CLT, fra Cross Laminated Timber). Vanligvis festes lagene til hverandre med lim, men spiker og treplugger kan også brukes.

Massivtre har stor styrke og kan brukes i bærende vegger, gulv og tak i høye bygg. Det har større holdbarhet under brann enn tradisjonelle trekonstruksjoner. Massivtre kan fremstilles i store elementer som gir kort byggetid.

Massivtreelementer er planker (lameller) som er satt sammen til elementer ved bruk av spiker, skruer, tredybler, lim eller stålstag. Det finnes tre ulike hovedtyper: kantstilte elementer, krysslagte elementer og hulromselementer.

Kantstilte elementer

Kantstilte elementer er en fellesbetegnelse for elementer som er satt sammen av stående planker (lameller). Forbindelsesmiddel i disse elementene er skruer, spiker, lim, tredybler eller stålstag.

Krysslagte elementer

Krysslagte elementer er en fellesbetegnelse for elementer som er satt sammen av planker (lameller) i flere sjikt. Som regel er sjiktene lagt 90 eller 45 grader i forhold til hverandre. Forbindelsesmiddel i disse elementene er lim eller tredybler.

Hulromselementer

Hulromselementer finnes i mange varianter. Felles for hulromselementene er at de har et hulrom mellom et øvre- og nedre massivtre element.

Massivtreelementene kan brukes som bærende elementer i gulv, vegger og tak, i boliger, fleretasjeshus og næringsbygg. Hele bæresystemet kan bygges med massivtreelementer, eller kombineres med andre materialer og konstruksjonstyper. Elementene kan også benyttes som svalganger og balkonger. De enkelte elementtypene er nærmere beskrevet i kapittelet «Fra skog til massivtre element».

Massivtreelementer kan bearbeides i alle fasonger, med utsparinger og kanaler for tekniske installasjoner. Overflaten kan brukes ubehandlet, eller slipes og deretter påføres lakk, olje eller maling. For å oppnå spesielle egenskaper, kan elementene suppleres med himlingsplater, isolasjon eller kledning. I Tyskland og Danmark er det ikke uvanlig at man legger en tynn påstøp av betong eller monterer gips på elementene. I disse tilfellene vil man ikke se elementene, og man mister en del av energi- og inneklimagevinsten gjennom muligheten for å utnytte elementenes evne til utjevning av temperatur og luftfuktighet.

Normalt er massivtreelementer bygd opp av 3-9 sjikt med tykkelse fra ca. 60 mm og opptil ca. 300 mm. Oppbygging og tykkelser er standardisert hos de ulike produsentene.  Oppbygging og tykkelser er normalt tilpasset ulike behov i bygg, hvor noen elementer er tilpasset bruk i vegg og andre elementer er tilpasset etasjeskiller eller for bruk i tak. Elementene kan produseres i lengder opptil ca. 16 meter og bredder opptil ca. 3,0 meter. I Teorien kan elementene produsere mye lengre, men praktiske begrensninger i forhold til håndtering og transport medfører begrensninger.

I prosjekter hvor massivtreelementer skal benyttes, er det viktig å klarlegge tidlig i prosjekteringsfasen hvilke deler av elementene som ikke vil bli synlige fra oversiden, og følgelig stilles det ikke samme krav til overflatefinish som til et element med synlig gulvoverflate. Det er viktig at råstoffet har lav trefuktighet som er tilpasset det klima elementene skal brukes i. For innendørs konstruksjoner i helårsoppvarmede bygninger vil trefuktigheten gjennom året variere fra ca. 6 til 12 prosent. Dette er viktige faktorer som har innvirkning på elementenes overflate, produksjon, materialvalg og pris.

Eksempler på bygg med Massivtre

StudentÜrn_Inngang 1_b.jpg

Moholt 50/50

Dette er et rent massivtrebygg, og det finnes mange gode bilder fra byggefasen

portada_Puukuokka_hires_2.jpg

Puukuokka boligblokk

Jyväskylä i Finland
Arkitekt: OOPEA arkitekter
Modulbygg i massivtre

Romsdalsmuseet.jpeg

Romsdalsmuseet

Kombinasjon av skjelett i limtre, massivtre i vegger og tak og betong i underetasje.