Limtre
Utviklingen av limtre har åpnet nye muligheter bruk av tre. De siste 20 årene har det vært en rivende utvikling i limtreteknologien, både i forhold til store spenn og knutepunkter. Det har vært gjennomført en rekke nasjonale og nordiske utviklingsprogrammer og prosjekter som har bidratt til dette. Resultatene ser vi blant annet i store bygg som Vikingeskipet og Gardermoen, og broer som Tynset-broen og Leonardo-broen.
Hva er limtre
Med limtre i denne sammenheng menes produkter i henhold til definisjonen gitt i NS 3470-1, dvs. "bærende komponent hvor tverrsnittet er bygd opp av minst fire lameller med tilnærmet parallell fiberretning, som ved hjelp av lim har full statisk samvirke".
Produkt
Norsk limtre produseres av 45 mm tykke lameller av gran eller furu, med to unntak:
For konstruksjonselementer som skal brukes i klimaklasse 3, brukes det lameller med mindre tykkelse.
For krumme konstruksjonselementer vil lamelltykkelsen bli bestemt av krumningsradius.
Valg av gran eller furu vil normalt bli bestemt av pris, krav til utseende og evt. behov for impregnering. Alternative treslag, f.eks. bjørk, er brukt i helt spesielle tilfeller hvor hensikten har vært å oppnå arkitektoniske effekter. Slike produkter er ikke standard vare i dag.
Det skal kun benyttes godkjent konstruksjonslim. Tradisjonelt har det vært benyttet lim av typen fenol-resorcinol-formaldehyd (PRF). Imidlertid har det i de siste 10 – 15 årene blitt mer og mer vanlig å bruke lim av typen melamin-urea-formaldehyd (MUF). Den viktigste årsaken til at MUF har blitt foretrukket, er de lyse ("usynlige") limfugene. I dag er også polyurethan lim (PU) godkjent for limtre som skal brukes i klimaklasse 1 og 2. PU har fargeløse limfuger.
Et standard limtretverrsnitt er bygget opp av lameller i to forskjellige fasthetsklasser. De ytterste lamellene (minimum 1/6 av tverrsnittshøyden) på hver side har høyere fasthet, spesielt m.h.t. strekkfasthet, enn lamellene som ligger i tverrsnittets midtsone. På denne måten oppnås det et ferdig produkt med høy fasthet uten at forbruk av lameller i den høyeste fasthetsklassen er større enn nødvendig. Videre vil en kunne benytte en større del av råstoffet, da også lavere fasthetsklasser inngår i produksjonen uten at dette påvirker nevneverdig sluttproduktets kvalitet.
Limtre kan produseres med forskjellig form. Eksempelvis kan nevnes:
- rette bjelker ("standardbjelker") og søyler
- krumme bjelker
- pulttaksbjelker
- saltaksbjelker med rett eller krum underside
- rammehalvdeler
Produksjon
Lamellene styrkesorteres visuelt eller maskinelt og fingerskjøtes. På grunn av limprosessen tørkes lamellene ned til en midlere fuktighet på 10 – 12 % før liming (trykkimpregnerte lameller 11 – 18 %). Dette medfører at produkter brukt innendørs ikke får nevneverdig krymping pga. nedtørking til vanlig innefuktighet. For å oppnå optimale limflater, høvles lamellene rett før liming. Når lamellene er påført lim, plasseres de i spesielle presser som sikrer riktig limetrykk og temperatur under herdeprosessen. Etter at produktet er limt, blir det høvlet på alle fire sider. På denne måten får limtreproduktet en glatt og fin overflate, utvendig limsøl fjernes og riktig dimensjon sikres.
Bruksområder
- Hovedbjelker, sperrer, åser og/eller søyler i boliger, næringsbygg etc.
- Bjelkelag i golv med spesielle behov, f.eks. industrigolv eller golv med store spenn
- Forsterkning over åpninger i bærevegg
- Delstaver i fagverkskonstruksjoner
- Hoved- og/eller sekundærkonstruksjon i store bygg etc. (buer, rammer, søyler etc.)
- Hoved- og/eller sekundærkonstruksjon i trebruer
Aktuelle standarder
- Materialegenskaper, spesifikasjoner, krav og karakteristiske verdier til limtre er gitt i følgende standarder:
- NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner – Beregnings- og konstruksjonsregler. Del 1: Allmenne regler
- prEN 14080 Glued laminated timber products - Requirements
- NS-EN 1194 Konstruksjonstrevirke – Limtre – Fasthetsklasser og bestemmelse av karakteristiske verdier
- NS-EN 385 Fingerskjøtt konstruksjonstre – Ytelseskrav og minstekrav til produksjon
- NS-EN 386 Limtre – Ytelseskrav og minstekrav til produksjon
- NS-EN 387 Limtre – Store fingerskjøter – Ytelseskrav og minstekrav til produksjon
Spesielle forhold
Limtre har gode branntekniske egenskaper. Selv under direkte brann, vil bæreevnen beholdes i lengre tid. Dette skyldes at det forkullede laget etter hvert vil forhindre/begrense oksygentilgangen til trevirket og innbrenningshastigheten reduseres. Limtre har lav varmeledningsevne. Dette gjør at limtre kan virke som et brannsiolererende sjikt, f.eks. ved innslissede knutepunktsplater av stål.
Sammenlignet med konkurrerende materialer (stål, armert betong etc.) er temperaturbevegelser hos trevirke generelt minimale. Dette gjør at sekundære brannskader som skyldes temperaturforlengelse ikke er noe reelt problem for limtrekonstruksjoner.
Limtre kan leveres impregnert. Avhengig av impregneringsmiddel, kan impregneringen skje før og etter oppliming. På grunn av limetekniske forhold må f.eks. impregnering med kreosot skje på ferdig, opplimt tverrsnitt.
Historie
Sammenlimte trekonstruksjoner ble brukt allerede på slutten av 1800-tallet (Russland og Tyskland). På grunn av mangel på stål, ble det etterspørsel etter limtre under siste verdenskrig. Det ble også benyttet limtre til diverse krigsmateriell. Det ble blant annet bygget torpedobåter med laminerte spant, kledd med kryssfinér. For å unngå å utløse magnetiske miner, ble limtre også benyttet i minesveipere. Etter en del tidlige forsøk, kom norsk limtreindustri i gang for fullt rundt ca. 1960 og Norsk Limtrekontroll ble formelt stiftet i 1962. I 1967 ble Nordisk Limtrenemnd dannet på initiativ fra Norge. Hensikten med Nordisk Limtrenemnd var at det skulle være felles produksjons- og kontrollregler slik at limtre kunne handles fritt mellom landene.