Det dreier seg stort sett om følgende:

• Støvavsetning, bl.a. ved varmekilder.
• Røyk- og sotpartikler fra røykere og åpne ildsteder.
• Fett fra berøring med hender eller hår, eller fra matlagingen på et kjøkken.

Ved overflatebehandling av paneler teller derfor de estetiske hensyn mer og de tekniske mindre enn ved golv. Siktemålene er gjerne:

• Gjøre panelene mer dekorative.
• Beholde den lyse fargen.
• Oppnå mindre tilsmussing og mer lettvint renhold.

Ubehandlet tre som utsettes for fuktighet i form av lakk eller vannholdige malinger, vil “reise seg” slik at overflaten blir ru og ujevn. Flaten må derfor pusses med fint sandpapir mellom første og annet strøk; eventuelt vaskes med vann og pusses før den behandles.

- NB! Det kan være fornuftig å eksperimentere litt med blandingsforhold og fargevirkninger på noen prøvebiter av den aktuelle paneltypen før du bestemmer deg for endelig behandlingsmetode.

Mekanisk overflatebehandling

Ved denne behandlingen fjerner man noe av den lyse og myke vårveden, slik at den harde, mørke sommerveden står igjen som et relieff. De vanligste metodene er sandblåsing, og maskinell stålbørsting med roterende børste. Man kan også brenne paneloverflaten med en blåselampe først. Da vil vårveden forkulles, og bli lettere å fjerne. Disse behandlinger bør utføres av fagfolk.

Markedet for slike paneltyper varierer, men de er fortsatt å få kjøpt. Som overflatebehandling kan man bruke lut/kalk/såpe, olje, panelbeis etc. med eller uten hvitt pigment. Noen produsenter leverer slike paneler ferdigbehandlet med panelbeis.

Beisbehandling

Den egentlige beisbehandlingen har som formål å farge treet, hverken mer eller mindre.

Kjemiske beiser er tokomponentsbeiser der de vannløselige komponentene påføres hver for seg. De danner fargede forbindelser som er så tungtløselige i vann at fargen er vaskeekte. Kjemikaliene som brukes er imidlertid giftige, og noen av dem inneholder krom som kan være kreftfremkallende. Det er derfor bare noen få varianter av kjemiske beiser som fortsatt brukes.

Fargebeiser er vannløselige fargestoffer. Disse kan man blande seg i nærmest hvilken som helst farge. Dessverre er fargestoffet vannløselig etter at beisen har tørket, derfor må det beskyttes med en lakk. Denne må være organisk løst, da en vannbasert lakk vil løse opp fargestoffet. Dette er tungvint, derfor tilsetter man heller fargestoffer til en olje eller en lakk.

Lut-, kalk- og såpebehandlinger

Disse behandlingene gir treet en viss beskyttelse mot smuss, og hjelper til å bevare den lyse fargen.

Såpevasking. Skuring med grønnsåpe eller spesialsåpe, og etterskylling med rent vann bidrar til å holde treet rent og lyst, men gir ingen beskyttelse ellers.

Grønnsåpebehandling, der man behandler treet med 1/2 - 1 dl fast grønnsåpe eller spesialsåpe løst i 1 l vann, gir etter hvert et "hvitskurt" utseende. Den såpen som blir igjen i treet, gir også en viss beskyttelse mot smuss.

Lut/kalk/såpebehandling. Den luten som brukes her, kan enten kjøpes ferdig eller man kan lage selv ved å slemme opp ca. 1 kg lesket kalk (hydratkalk) i 10 l vann, og sette til ca. 200 g kaustisk soda.

Når kalken er helt tørr (dagen etter), fjernes overskudd ved børsting/feiing og støvsuging. Vent ikke mer enn et par dager med dette, ellers kan flatene bli skjoldet. Til paneler kan dette være tilstrekkelig som behandling, men den kan smitte litt, og man får bedre beskyttelse ved å grønnsåpebehandle etterpå som beskrevet ovenfor. Rengjøring: Vasking/skuring med grønnsåpe ved behov.

Behandling med oljer/oljebeiser

Man behandler med såkalte treoljer eller oljebeiser. De er av to hovedtyper: Vegetabilske oljer eller alkydoljer. Begge er vanligvis løst i white spirit eller andre organiske løsemidler. Vegetabilske oljer kan brukes oppå lut/kalkbehandlinger, men ikke alkydoljer. Olje kan være tilsatt pigment, som oftest hvitt.

Oljebehandling bør utføres utpå vinteren når treet er på det tørreste, ellers vil det komme frem ubehandlede striper når treet siden krymper. Det er liten fare for at oljer/oljebeiser skal lime bordene sammen. Et alternativ er å behandle bordene før oppsetting.

En del produsenter leverer ferdig olje-/oljebeisbehandlede paneler, med eller uten sandblåsing eller børsting på forhånd.

Lakkbehandling

Her brukes for det meste såkalte panellakker. De er av flere typer:

Akrylemulsjonslakker, som er vannfortynnbare. De kan være med eller uten pigmenttilsats. De som inneholder hvitt pigment, kalles ofte kalkbeiser, da de likner på kalkbehandling av utseende. Dersom man synes den pigmenterte er for hvit, kan den blandes med fargeløs til ønsket fargestyrke.

Vannfortynnbare lakker må ikke brukes oppå vannløselige fargebeiser, men de kan brukes på lut/kalkbehandlet tre.

Organisk løste panellakker kan være av celluloseacetat/butyrat-typen. De kan brukes oppå vannløselige fargebeiser.

Begge lakktyper har god lysekthet, og de er gjerne tilsatt lysbeskyttende stoffer og/eller pigmenter, slik at de skal motvirke gulning av treet. De gir også en viss beskyttelse mot tilsmussing, men har dårlig slitestyrke og bestandighet mot fett. Ønskes lakker med bedre bestandighet: Bruk golvlakker.

Lakkeringens utførelse. Når vi lakkerer bør panelen være på sitt tørreste, dvs. at vi må lakkere etter at den har tørket ut mesteparten av fyringssesongen. Dersom panelen tørker og krymper etter lakkeringen, kommer det frem ubehandlede striper som etter hvert blir mørke.

Mange panellakker, særlig de vannfortynnbare, har også en tendens til å lime bordene sammen i not og fjær. I enkelte tilfeller har opptil 5 - 6 bord hengt sammen, og sprekken som da kom, var så stor at not og fjær krøp fra hverandre. Andre skader p.g.a. lakkliming kan være:

• sprekker i overleppa på nota,
• sprekker i den tynne delen av en profil, f.eks. rustikk,
• sprekker midt på bordet ved sporhøvlet panel.

Vi kan altså få store skader dersom vi lakkerer før panelen har krympet fra seg. På den annen side: Vi bruker gjerne disse lakkene for å holde treet lyst, og vitsen blir borte dersom vi må vente til den har stått og blitt mørk før vi lakkerer. For å unngå dette kan vi lakkere panelen før den settes opp. Et alternativ er oppsetting i oktober - desember, og lakkering i februar - mars. Da rekker panelen å tørke før sola tar for mye.

Maling og lasering

Maling er en behandling som dekker fargeforskjeller i treet helt, men en viss relieffvirkning fra årringene vil være synlig med mindre man helsparkler og sliper.

Ved lasering behandler man først treet med en grunning, som kan være dekkende eller transparent. Oppå den strykes en transparent lasurmaling, slik at grunnfargen skinner gjennom.

Disse behandlinger bør alltid gjøres på slutten av en fyringssesong, ellers kommer det etter hvert frem umalte striper. Malinger kan også lime i not og fjær. Det kan brukes alkyd-/olje-malinger, som er organisk løst, eller akryllateksmalinger, som er vannfortynnbare. Huller og ujevnheter sparkles og slipes.