Bebyggelsen er utformet som et nytt hovedhus til det opprinnelige anlegget, men tilknytter seg og utnytter den eksisterende bygningsmassen. Hovedhuset har en indre gård formet som en hage med vannspeil, singel og uteamfi. Store åpninger i bygningsmassen gir de indre fasadene lys og utsyn.

Bolig Drøbak  (25.09.2006)

Tomten ligger i skrånende terreng med knapt areal, men med en fabelaktig utsikt over Drøbaksundet. Konseptet er basert på to skip som skyter ut av en bakenforliggende, langstrakt terrasse.

Bolig Grefsen (25.09.2006)

Husets hovedkropp er et enkelt volum som "flyter" over bakken og grunnmuren i bakkant. Mot vest slippes huset ned til bakken for å romme entreen. Som overgangssoner mellom huset og uterommene er det tre betongbalkonger. Gjennom denne artikulasjonen av bygningens forhold til bakken søkes det å forene to tilsynelatende motstridende utfordringer i situasjonen: å både frigjøre bygningskroppen fra det karakteristiske vare, tynne, bølgende gressteppet (som nærmest tegner konturen av granitten under) og samtidig skape god kontakt ut til hagen.

Bolig i Høvik (25.09.2006)

Det 100 år gamle 2 etasjers huset hadde gjort jobben for familien i nesten 30 år. Barna var ute, og tiden var inne til å se fremover. Programmet /hovedpremissene ble formulert som: åpenhet, lys, brede dører, ingen terskler; mulighet for rullestol og rullator. Mulighet for oppdeling, arbeidsværelse, gjesterom, og helst ingen synlige stikkontakter. Trær, blomster og mose på tomten måtte ikke røres.

Det norske hus (25.09.2006)

I Det Norske Hus på boligutstillingen Bo01 i Malmø var målsettingen å minimalisere forbruk av både ikke resirkulerbare materialer og ikke fornybar energi.

Drammen stasjon (25.09.2006)

Nå blir det lunere for alle som har en time i Drammen: Perrongene får nytt overbygg og små venterom som er glasset inn.
 
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 9/2003, forfatter er Per Bjørn Lotherington

Enebolig i Asker (25.09.2006)

Huset ligger i en bratt nordvendt skråning som i utgangspunktet var vanskelig å bebygge. Mot syd er det fylt opp til en uteplass inn mot en berghammer. Mot vest er det utsikt mot åser og skog. Mot øst vender huset inn i en tett hasselskog. Husets plan er i hovedsak orientert i forhold til disse forskjellige uteromskvalitetene.

Enebolig Skogåsveien (25.09.2006)

På en utsiktstomt i Skogåsveien i Tromsø er det satt opp en liten enebolig med en formidabel utsikt. Byggherren ville ta vare på utsikten og nyte den i tre av de fire himmelretningene innenfra.
 
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 1/2003, forfatter: Per Bjørn Lotherington.

Friluftstunet Gjesdal (25.09.2006)

Jæren Friluftsråd har reist anlegget i fjellgrenden Brekko - et av friområdene i regionen. De to funksjonene, varmestue og kapell, fungerer både hver for seg og i sammenheng. De er bundet løst sammen med en felles overdekket utvendig spiseplass. Herfra har de hver sin inngang.
På Svartlamoen i Trondheim er en gammel bilforretning bygget om til en ny barnehage hvor massivtre er hovedmateriale. Ideen og prosjektet er utviklet av Brendeland og Kristoffersen som tidligere har tegnet den 5 etasjes boligblokken på Svartlamoen.

Grymyr Kirke (25.09.2006)

Ønsket om å kombinere tradisjon og det moderne var utgangspunktet for siv. ark. Trude Often Sveen da hun tegnet Grymyr kirke.
 
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 8/2003, forfatter: Per Lotherington

Hardangerviddahallen (25.09.2006)

Hardangerviddahallen ligger i Øvre Eidfjord ved oppstigningen i Måbødalen til Hardangervidda og representerer 2. hovedutbygging av visningssenteret Hardangervidda Natursenter Eidfjord AS. Under den store takflaten ved steingarden ligger "Gildehallen" med kafé/restaurant for 200 gjester, souvernirbutikk, toaletter, kontorer samt et møte- og undervisningsrom for Statens Naturoppsyn på Hardangervidda på tilsammen 1264 kvm.
Øvre Eiker kommune besluttet i fjor å sette i gang et prosjekt for å utvikle og realisere rimelige ungdomsboliger som også skulle preges av miljøtankegang og bærekraft. Valget falt på boliger av massivtre basert på regionalt skogsråstoff. Nå er ungdomsboligene under bygging og ferdigstillelse. Code arkitekter har tegnet og planlagt prosjektet, Moelven Massivtre leverer elementene byggmester Øystein Henriksen står for oppføring. Treteknisk og TreFokus har vært involvert i etablering og utvikling av prosjektet.

Hytte Bjerkøya (25.09.2006)

Sommerhuset er bygget over en periode på fem år, der beboerne det første året overnattet i telt på tomta. Først ble boden bygget, soverom og utekjøkken fulgte året etter, og hovedvolumet etter enda noen år. Brutto areal er 60 kvm, og kommunikasjonen mellom rommene er lagt utvendig.

Hytte i Skarsfjord (25.09.2006)

Bygget, som er i tre og glass er bevisst plan som en kontrast til naturen det er plassert i. Likevel er det søkt et slektskap ved bruken av tre utvendig og innvendig. Det er på 42 kvm brutto og har kostet ca. 350 000 kr eks. Tomt og mva. (Foto: Espen Grønli)

Hytte på Kvitfjell (25.09.2006)

Med stein og tre, men i en moderne utforming er hensikten at bygget skal ha et forhold til eksisterende byggemåte i området uten å spille på nostalgiske strenger. Brutto areal: 230 m2

Hytte Risør (25.09.2006)

Sommerhuset er bygget i tre, med ulike tresorter som svar på ulike funksjonelle krav. Det er tatt spesielle hensyn til tilpasningen i terreng og eksisterende vegitasjon. Bruttoreal er 60 kvm.Hovedkonstruksjonen består av søyler og bjelker i limtre som ble ferdig kappet og bearbeidet på forhånd, og satt sammen som et skjelett på plassen med innfelte bjelkebeslag. Bygningsteknisk ingeniør: Sivilingeniør Terje Orlien

Hytte Østerøya (25.09.2006)

Sommerhuset ligger i et kystlandskap med blandet skog i overgangen mellom skog og strand i nærheten av sjø og svaberg. Den erstatter en tidligere hytte på stedet. (Foto: nispe@datho.no)

Hytte Åkerøya (25.09.2006)

Tomta stilte to klare arkitektoniske utfordringer. Mot sør tilbød stedet en maksimal åpenhet med en fantastisk utsikt mot det åpne havet, en tilstand i sterk kontrast til det bakenforliggende kulturlandskapet med dets varierte og fargerike øyflora. Hytta utnytter disse stedsegenskaper i sitt romforløp ved å åpne hele sørfasaden mot havet, et ytre sjikt bestående av store glasskyvedører som i åpen tilstand skaper en direkte kontakt mellom natur og arkitektur.

Hytte Åland (25.09.2006)

Fritidsboligen ligger på den finske øygruppen Åland, 50 m fra sjøen og litt tilbaketrukket mellom trærne. Brutto areal er 42  kvm.

Jærmuseet Trinn II (07.02.2007)

Jærmuseet er et nasjonalt museum eid av jærkommunene utenom Stavanger, og museet er et administrativt midtpunkt for andre mindre museer på Jæren. Museets hovedoppgave er å dokumentere framveksten av det maskinelle jordbruket. I tilknytning til museet ligger Kviagården, en museumsgård i helårsdrift. Bygningene og driften skal preges av 1950-tallet, gjennombruddstiden for det mekaniserte jordbruket på Jæren.

Kontor Nesodden (25.09.2006)

Arkitektens ønske var å skape kort avstand mellom arbeid og privatliv og høyne kvaliteten på begge, og derfor fikk kontoret på Nesodden en egen bygning. Fra før lå det et bolighus, et atelier, to uthus og et verksted på eiendommen. To personer bor og arbeider her, en billedkunstner og en arkitekt.

Lillestrøm stasjon (25.09.2006)

Lillestrøm stasjon har landets tredje største trafikkmengde med et stort antall overgangsreisende fra bane til buss. I forbindelse med utbygging av Gardermobanen var det behov for nye plattformer og nye spor. I tillegg ønsket utbyggerne en stor bussterminal knyttet opp til stasjonen. I en lukket arkitektkonkurranse i 1995 vant Arne Henriksen, sivilarkitekt MNAL oppdraget for den nye stasjonen.
Arkitektene Geir Brendeland og Olav Kristoffersen er tildelt Norsk Forms pris til unge formgivere. Prisen får de for utvikling og arbeidet med den 5 etasjer høye boligblokken i massivtre på Svartlamoen. Boligblokken har gitt beboerne en rimelig og miljøvennlig bolig og er samtidig nyskapende i sin arkitektur og formgivning. Boligblokken har også vakt stor internasjonal interesse.
 
På den såkalte Branntomta i Midt-byen bygges det nå et helt nytt bykvartal. Hele kvartalet eller bygget er en konstruksjon basert på limtre og betongelementer med fasader i tre og glass. Bygget er i 4-5 etasjer og vil romme både næringslokaler og boliger. Denne bruken av limtre er banebrytende og bygget vil være et flott bidrag til fornyelse og utvikling av trebyen Trondheim.

Modulboliger Ullevål (25.09.2006)

Anlegget består av rimelige utleieboliger for ungdom 17-23 år. Bestillingen fra oppdragsgiver var 18 boenheter ialt - bestående av 3 bokollektiver og 3 leiligheter. Hvert bokollektiv skulle ha 5 hybler med felles kjøkken, opphold, bad og vaskerom. Boligene skulle være rimelige, og man ønsket å gjøre byggetiden kort ved å bruke elementer eller moduler.
T-banestasjonen med bussterminal er det foreløpige endepunktet på en av Oslos T-banegrener. De bærende limtrekonstruksjonene med sine myke former signaliserer at her er det en sentral og spesiell funksjon.

Nøst på Nøstet (25.09.2006)

Som en følge av de nye planene for Dokken-området måtte Bergen og Omland Havnevesen omlokalisere båtnøstene for egen båt og brannbåten. Oppdraget var å se på mulighetene til å flytte båtene til Nøstet-området på nordvestsiden av Nordnes. Dette er en hop mellom Riberkonsernets kontor og TV2-bygget i enden av Vestre Holbergsalmenning.

Opaker Gård (25.09.2006)

opaker04På Opaker Gård i Hedmark Bygningen bygges Norges første konferansesenter i i tre. Bygget er i tre etasjer og er 11 m bred og 27 m lang. Underetasjen er i betong og mur med Leca dekke som etasjeskille og resten av bygningen er massivtre elementer fra Holz100 Norge as.

Planetveien (25.09.2006)

Boligene ligger i et typisk villastrøk i Oslos ytre sone. Reguleringen tillot en relativt høy utnyttelse (0,35) hvis tomten ble bebygd med rekkehus, leiligheter eller gruppebebyggelse. Den 2 måls store, dype og skrå tomten egnet seg for en annen type gruppering av bebyggelsen enn vanlige eneboliger og rekkehus. Boligene er derfor plassert på tvers av det fallende terrenget. Målet var en plassering av de 4 enhetene slik at helheten blir bedre enn summen av de enkelte delene. Arkitektene ønsket å skape et sted - ikke bare hus og vei. På den måten får alle boligene kontakt med skogen mot sydvest, samtidig som bebyggelsen ikke fremstår med en lukket vegg mot Planetveien.

Planteforsk (25.09.2006)

NY LABORATORIE- OG DRIFTSBYGNING FOR PLANTEFORSK, ULLENSVANG FORSKNINGSSENTER 
Institutt for planteforskning, Planteforsk, er en bruksrettet forskningsinstitusjon på internasjonalt nivå. Forskningssenteret i Ullensvang har spesielt ansvar for forskning og utvikling innen innsatsområdet frukt og bær, og stasjonen disponerer omlag 300 daa dyrket mark til forsøksformål. Den nyoppførte laboratorie- og driftsbygningen er et selvstendig bygg, beliggende i en helling syd for det eksisterende anlegget.
Det ferdige huset er resultatet av en åpen arkitektkonkurranse våren 1996 med 175 innleverte forslag. Studio Gröns forslag ble utpekt som vinner. Tomten har en side mot en vakker botanisk park og en mot en sterkt trafikkert gate.
Nå har vi endelig fått et trebygg som viser hvor funksjonelt og vakkert massivtrebygg kan være. En stor bue av limtreelementer danner den innvendige veggen hvor Haaken Christensens storslåtte gave av moderne kunst henger. Bygget, som er en del av gaven, har kostet 27 mill. kroner og er tegnet av arkitekt Stein Halvorsen.   Tekst: Sivert Falkeid

Sametinget (25.09.2006)

Sametinget i Karasjok ble oppført etter en arkitektkonkurranse som arkitektfirmaet Stein Halvorsen vant. Bygget har en utstrakt bruk av tre, og kostet 105 mill. kr da det sto ferdig.
Voksenkollen Sanatorium (ark. Ole Sverre), kjent som Soria Moria, ble oppført i 1900 og brant i 1919. I 1983 ble et nytt Soria Moria oppført som Den norske Lægeforenings kurs- og konferansesenter etter arkitektkonkurranse i 1978 (ark. Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S).  
 
(kilde: Oslo Byleksikon, 2000) 

St. Clara Kirke (25.09.2006)

I Kongsvinger er det ca. 200 registrerte katolikker. De viktigste gruppene utenom de norske er av vietnamesisk, filippinsk og polsk opphav. Et ønske om en enkel ramme rundt de liturgiske handlingene, samt et knapt budsjett ga impulsen til byggets utforming.

Stasjon Eidsvoll (25.09.2006)

Gardermobanens forbindelse over Råholt til Eidsvoll gjorde det nødvendig å etablere en ny stasjon noen hundre meter nord for den eksisterende. En konkurranse mellom utvalgte prosjekteringsteam resulterte i en seier for FW-gruppen, der Arne Henriksen, sivilarkitekt MNAL hadde ansvar for arkitektur og landskap.
Tollvesenets hus bygger på forutsetningene som ble lagt til grunn i en åpen arkitektkonkurranse vunnet av arkitektkontoret Ramstad & Bryn Arkitektur AS. Styrende retningslinje i prosjektet har vært å oppnå en fattbar geometrisk bygningsmasse med et enhetlig volum. Bygget kostet 43,5 mill kr da det sto ferdig, og er et eksempel på tre brukt i fasaden på et fleretasjes bygg.
Husbanken har de senere år initiert flere prosjektkonkurranser med fokus på rimelige botilbud til unge eller vanskeligstilte. En viktig målsetning for prosjektkonkurransene har vært å skape kvalitativt gode boliger innenfor premisser som lav kostnad og relativt små arealer. Dette bygget er realisert som direkte resultat av en slik konkurransene.
Tomten ligger i et etablert boligmiljø på vestsiden av Nesoddtangen ca. 10 minutters gange fra fergeleiet. Den grenser mot et friområde mot vest. Eksisterende bebyggelse i området består hovedsaklig av to-etasjers rekkehus bygget omkring 1960. Landskapet omkring tomten er et småkupert skogslandskap med til dels store og karakteristiske furu- og bjørketrær.
Saunders & Wilhelmsen Arkitektur AS vant 1.premie i en arkitektskonkurranse i regi av norske turistveier.

Vektergården (25.09.2006)

Eidsberg Gjensidige Brannkasse trengte større kontorbygg, og  valgte å bygge nytt utenpå det gamle. Utvendig ser det nye bygget ut som  et vanlig bygg i området kledd i tegl og glasert stein som det er. Men rett innenfor inngangsdøra ser vi enda ett hus.
 
Artikkel hentet fra Byggmesteren, nr. 5/2003, forfatter: Per Bjørn Lotherington
Viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu i Troms nærmer seg ferdigstilling for de første byggetrinnene.

Les flere artikler her